Hobbyer och engagemang

Fjellvandring i de norske fjell.

Jeg har jo en og annen hobby. I mange år forsökte jeg sammen med min venn Bengt Gustavsson å ta en tur i fjellet hvert år. Dessværre ble han syk og döde oktober 2001 bare 62 år gammel. Ellers hadde vi nokk fortsatt. 
Her er noen beskrivninger på engelsk av noen turer vi gjort sammen: 

  • 1993: Trollheimen i 4 dager med telt og stor ryggsekk sammen med et helt gjeng fra Karlskoga som Bengt var ifra. 
  • 1995: Rondane i tre dager der vi i prinsipp teltet en bit fra Rondvassbu og tok turer opp på Storronden og noen topper til. 
  • 1996: Vi gikk i Sikkilsdalsfjellene i tre dager mellom forskjellige hytter med lett pakkning. Vi startet fra Liomseter og gikk til Haldorbu og Storkvelvbu og tillabake til Liomseter der vi hadde bilen. 
  • 1997: Vi tok en tur i Jotunheimen i tre dager der vi gikk Besseggen (for annen gang for min del). Deretter gikk fra Gjendebu til Torfinnsbu og over Valdresflya. 
  • 1998: Hardangervidda har vi også gått i ett par dager. Den turen ble litt kort pga dårlig vær. Vi gikk fra Halne til Rauhellern och videre til Trondsbu og Tåastølen. Min gamle venn Kari Ritvos deltog i denne vandring. 
  • 1999: Skarvheimen klarte vi på fire dager inklusive en biltur ned Aurlandsdalen, en trip med Flåmsbanen og med bil over fjellet til Lærdal. Idag går verdens lengste biltunnel under det fjellet. Derefter hjem via Mjösa.Detta var siste fjellturen med Bengt. 
  • 2007: Jeg lykkedes å overtale min sønn, Mattias, å bli med på en fjellvandring i Jotunheimen . Vi tok bilen till Fondsbu og gikk til Gjendebu. På veien ned till Gjendebu oppdaget jeg att sålen på den ene støveln  bara satt fast ved helen og lengst framme i tåen. Der imellom var det bare frisk luft och kallt vann! Det og det faktum at turen tok hardere på oss enn vi hadde trodd, gjorde at vi avbröt turen der.

Jeg har i mange år vært medlem i Den Norske Turistforening. Foreningen har nesten 400 hytter i Norge – de fleste oppe i fjellet. Utover disse finns det mange andre hytter som tar imot gjester. Alle disse hyttene gjør at man kan legge opp en rundtur mellom hyttene og da gå med en ryggsekk som veier mindre enn 10 kg! 
Jeg tror ikke jag klarer å gå så langt lengre. Hofteleddene behöver å byttes ut. 26 august 2014 ble venstre hofteledd byttet men jeg antar at også det höyre behöver byttes. I 2001 fallt jeg ned med en stige da jeg holdt på å rense takrennene. Helbenet sprakk og leddet over helbenet gikk istykker. Siden da har jeg vondt i foten av og til. Men det kommer og går – –  
Men kanske det kan komme en tid da man kan ta en tur igjen? Hvem vet?

Fotografering

Jeg har i flere år hatt et digitalkamera som jeg bruker på reiser og ellers lite av og til. Tidligere har jeg hatt mange forskjellige kameraer med film och har tatt både negativfilm (papirbilder) och diapositiv. Alle disse filmene holder jeg på å digitalisere – de bilder som er verdt å legge ned arbeide på. Men det kommer til å ta sin tid. På senere tid finns jo også en smart-phone som jeg kan ta bilder med.

Jag har lagt upp et stort bildearkiv, bildegalleri, (mer enn 2200 bilder) under mitt webbhotell one.com: www.bildgalleriet.isene.se  Om du tilhörer de som får se på bildene, har du fått et email om dette og kan gjennom det anslutte deg til tjenesten. Hör av deg om du er interessert.

Slektsforskning

Dette er noe jeg begynte med i november 2007. Av en slump fant jeg ut at det jo var ganske lett å etterforske mine forfedre via Internet og norske statlige databaser. Dessuten er det jo helt gratis! 
Min mors forfedre hade min fetter, Pål Nordenborg, forsket på og dokumentert riktig bra, så det lot jeg være en stund. Jeg har komplettert med litt grafikk.
Min fars forfedre visste jeg ganske lite om. Han var jo fra en liten øy, Loppa, langt oppe i Vest-Finnmark. Det viste seg at det er meget lett å bedrive slektsforskning på Loppa og kommunene deromkring. En side i kirkeboken kunde omfatte et helt år – flere fødte, døde, konfirmerte og viede fantes det ikke på Loppa. 
Det finns et helt kapitel på mitt nettsted som handler bare om hva jeg vet om mine forfedre. Se under menyvalget "Genealogi".

Musikk

Vi har en stor samling LP-plater og dessuten en masse CD-er med både klassisk  musikk og en masse jazz. Min bror, Per, har forsett meg med mange gode CD-er med jazz, massevis! Jeg har mere enn jeg rekker å spille. Jeg har også skaffet utrustning så jag kan digitalisere LP-platene. Det gjelder bare å ha tid nokk!

Gater og veier i Ärla

Siden 2005 finns det en nyoppvekket veiforening i Ärla. Jeg har vært sekretær i foreningen siden begynnelsen och er det fremedels. Foreningen, Ärla Samfällighetsförening, har ansvaret for ca 10 km gater i Ärla. Eskilstuna Kommun har ikke noe å gjöre med våre gater lengre når det gjelder underhold, reparationer, asfaltering, snörydding, sandning, slamsugning av rennestensbrönner etc. Vi har avtaler med entreprenører som skjøtter dette for oss men vi bestemmer hva som skall gjöres. 
Jeg har fått lære meg en masse nytt. Det har vært meget interessant og er det fremdeles.

Å være naturist.

I 1984 ble Ingrid og jeg medlemmer i en naturistforening, Naturistforeningen Bergslagen Solsport. Foreningen driver en naturistcamping, Gustavsberg, straks utenfor Nora. 
Jeg har alltid synts at det er deiligere å bade og sole uten klær. På Gustavsberg Naturistcamping kan man gå uten klær hele dagen uten å behøve være redd for at noen skall synes at jeg er uanstendig og jeg behøver ikke å skamme meg for min nakenhet. Det er helt deilig! 
Vi hadde fast plass for vår husvogn på Gustavsberg fra 1986 til 2000. Guttene vokste opp der og fikk mange bra venner som de fremdeles holder en viss kontakt med. 
Jeg ble naturligvis invalgt i styret for foreningen og arbeidet i flere år med ledningen av campingen. I 2000 hadde vi fått nokk. Da hadde jeg vært sekretær i foreningen i 10 år.  
I 1993 ble jeg invalgt i styret for Sveriges Naturistforbund og har sittet der siden da. men i juli 2014 kommer jeg ikke til å ta omvalg. Jeg har under min tid i styret hatt ansvar for Utlandske Kontakter og for IT och webb inklusive Skandinavisk Naturistportal som vi driver sammen med det norske naturistforbundet. Jeg har også vært webbmaster for nettstedet for Sveriges Naturistforbund. Under disse årene har naturligvis teknikken for nettstedene utviklets i flere steg. Det har vært interessant men i juli 2014 er det slutt. Det er helt enkelt nokk! 
Som ansvarig for kontaktene med utlandet hadde jeg kontakt med de skandinaviske forbundene men også for kontakt med det Internasjonale NaturistForbundet, INF. Jag var ansvarig for å arrangere INF-kongressen i Sverige 1998 men jeg har også deltatt i de fleste INF-kongressene siden 1996. Disse kongressene har vært holdt i Tyskland, Nederland, Spania, Kroatia, Brasil, Italien med flere land. Det har resultert i flere fine reiser men også en hel del arbeide. 
I 2011 arrangerte jeg en konferens i Sverige på just Gustavsberg Naturistcamping for 22 europeiske naturistforbund. Det gikk riktig fint. Alle var fornøyde. Men jeg hadde jo hjelp av et bra projektteam. 
Det er ikke så merkverdig å være naturist. Skulle noen finne det interessant kan de jo titte in på nettstedet for Sveriges Naturistförbund eller på Skandinavisk Naturistportal der man bland annet kan finne beskrivninger av alla nakenbad i Sverige og i Norge. 
I slutten av juli 2014 avgikk jeg fra styrelsen for Sveriges Naturistforbund – efter 21 år. Efter det har jeg ingen offisiell forbindelse med naturismen. Men jeg kommer til å fortsette å bade og sole unten klær! 

Språk.

Jeg har alltid vært intressert i språk. Jeg har forsøkt å holde mitt norske modersmål noenlunde intakt. Jag vet ikke hvor bra jeg har lykkets.

Svensk har jeg lært meg den "naturlige veien". Jeg har ikke en eneste time i språket på skolebenken men mitt arbeide og kona mi har vært bra lærere!

Engelsk fikk vi jo lære oss allerede på folkeskolen og siden i realskolen. Når jeg gikk til sjöss ble det mere engelsk i bl a USA. I flyvåpnet ble det mye engelsk. Alle manualer og håndbøker var jo på engelsk: vi hadde jo amerikanske fly!
På Volvo ble jo snart engelsk det offisielle språket i den i det internasjonale konsernet. Allt skulle skrives på engelsk og ettersom jeg måtte dokumentere så mye, lærte jeg meg jo språket bra.
Jeg også et diplom fra University of Cambridge i "Professional English".

I Fransk gikk jeg noen kurser i på Volvo. Når jeg siden fikk jobb for Volvo i Frankrike lærte jeg med noe mere. Jeg forstår fransk ganske bra men er ikke så bra på å prate. Jeg har i alle fall kunnet kommunisere med franske pensjonsmyndigheter på fransk og har fransk pensjon.

I Nederlandsk fikk jeg gå noen kurser i mens vi bodde i Belgia.
Vi holdt en lokalavis, De Gentenaar, og jeg lærte meg såpass at jeg kan lese og forstå nederlandsk noenlunde bra.

Katter, hunder og andre dyr.

Vi har nesten alltid hatt dyr i familien. Det begynte med en bullterrier, Ruffa, mens vi bodde i Frankrike. Ruffa fulgte med til Belgia men der solgte vi den. Ruffa ble aldri rumsren og rømte så snart den kunne. Det ble litt for problematisk da vi fikk vårt andre barn, Mattias. 

Da vi flyttet til Sverige och Ärla var vi uten dyr en kort stund men så overtok vi en skilsmissehund, Karo. Karo var den beste schäfern vi noensinne har hatt. Han var stor, rolig og stø og alltid på godt humör och hadde ikke noe imot andre hunder eller mensker. Han var hos oss i 4 -5 år til ryggen gick av. Han kunne mott slutten ikke tisse som en hanhund och orket ikke å hoppe opp i bilen. Han hadde smerter og vi fikk til slutt avlive ham. Han er fremdeles savnet.

Mens vi hadde Karo, hadde vi også en katt, Petrus. Han var hos oss i 11 år. Petrus var en stor personlighet som vi elsket.

Siden Karo har vi hatt 6 andre schäfere men ingen som gikk opp mot Karo. Vår siste schäfer, Mysak, var snildheten selv men han var for sterk och glad for oss. Jeg brukte sammenligne ham med Tigger i Winnie the Puh. Han var for ustyrlig glad for oss og vi klarte ikke å gi ham den mosjon han behövde. Det var med sorg i hjertet vi fikk ham omplasert hos en snild familje litt lengre nord.  
Straks føre jul 2004 fikk vi ta hånd om to Yorkshireterriers, Lisa og Pingo. De kom fra en familie med sosiale problem. De var fryktelig skitne og luktet forferdelig men Ingrid fikk dem rene til slutt. Pingo hadde ingen tenner og ikke noe luktesinne og han var ikke rumsren – tisset over allt – han ble ganske snart avlivet. Men Lisa ble hos oss i over 4 år. tross feil på hjertet. Lisa var også en stor personlighet og jeg fikk endre min syn på småhunder og spesiellt Yorkshireterriers. 
Etter Lisa kjøpte Ingrid först Milton som var et år da han kom til oss og deretter Totte som valp. Milton har nu (i februar 2016) fyllt 6 år og Totte ble 4 år i desember.

I mars 2005 ble jeg invalgt i styrelsen for Djurskyddet Eskilstuna og ble sekretær. Det har jeg vært i flere år utom i et par år. I mars 2013 ble jeg valgt til ordförer i foreningen, mest for at de ikke fant noen annen – tror jeg. Men det har gått bra. Vi har organisert om, så vi har kunnet fordele arbeidet på flere. Vi har nå en gruppe som bestyrer dyrehjemmet, en gruppe som ansvarer for PR og insamling/tigging av penger til virksomheten og selve foreningen som jeg, kassören, sekretæren och noen til har hånd om. Det har fungert helt fint fra mars 2012 till nå og bör funger også i fortsettningen. Organisationen har nesten skjött seg selv. Jeg ble i mars 2015 og i 2017 omvalgt for to år til.

På dyrehjemmet tar man hånd om hjemmeløse katter. De blr först plasert i karantene der de blir kurert for inelvsmark, blir vaccinert, ID-merket og ev. kastrert. Etter noen uker på karanteneavdelningen kommer de inn på dyrehjemsavdelningen där de får være til de blir solgte og får et nytt og forhåpentlig bra hjem. Da de selges har de kostet oss opp til 2500 kroner men vi selger dem for 1200 (svenske). Det er med andre ord en ganske dårlig butikk! Det som gjör at vi kan fortsette er de penger vi får in som gaver, donasjoner og arv og den fina personal vi har på "lönebidrag". 

Andre hobbyer.

En stund holdt jeg på med gammeldans men jag fikk problem med hofteleddene og min ödelagte fot (jeg fallt ned fra taket i 2001). 
I min ungdom (1946 – 1953) var jeg med i KFUM Sjøkorps i Oslo. Vi hadde möter med oppstilling i uniform. Men det var også mye seiling og reparation av båter. Vi hadde tre Grimstadjoller og en stor Colin Archer med Bermuda rigg og klyverbom med navnet Vici. Med den store båten var på flere lange tokt bl. a. til København og langs den svenske vestkysten til Strömstad og Marstrand med flere steder.

Jeg har siden da alltid vært intressert i seilbåter og seiling men det har dessverre ikke vært så mye muligheter til det. Jeg har dog skaffet meg svensk Förarbevis for småbåter. Dessverre har ikke ekonomi, tid og familie medgitt muligheter å skaffe båt. Det ble husvogn i stedet. Den ble til slutt solgt i juli 2014. 

Familie og matlaging

Som huseier må man naturligvis også legge tid på hus, have og familie og hunder. 
Etter att jeg gikk i pensjon har jeg tatt over matlaginga hjemme. Jeg syns det er morsomt å lage mat – for det meste. Jeg fikk jo lært meg et og annet mens vi bodde i Frankrike og har vell lært meg et og annet senere også.

Min fixe idé: Dyp Geotermisk Energi

Jeg har også en fix idé som jeg gjerne prater om. Det handler om Deep Geothermal Energy eller Dyp Geotermisk Energi. Jeg kan bare ikke la være å peke på denne mulighet!  
I Jordens indre, rett under våre fötter, finns det mere energi i form av varme enn vi som lever på denne planet noensinne kan behöve. Den energien finns der hver dag 365 dager per år i tusentals år framover. Vi behöver bare gå ned 4 – 6 km ned i bakken for å finne det vi behöver. Borretekniken har vi jo allerede men det kan sikkert behöves mere forskning for å gjöre muligheten til en industriell og ekonomisk sund realitet.. 
Det finns allerede pröveanleggninger, bl. a. i Lund og universitetet i Bergen forsker inom området. MIT i Massachusett i USA är ledende inom forskning og teknikk. Men våre politikere vill bare prate om vindkraft som jo gennomgående er å kaste penger i havet!   
Et kraftverk med Deep Geothermal Energy burde være lønsomt selv om det skulle koste 1½ – 2 ganger kostnaden for et atomkraftverk regnet på en like stor produksjon av energi (t ex GWh per år). 
Med et kraftverk med Dyp Geotermisk Energi behöver man ikke å tenke på å håntere radiaktivt materale före og efter at brenslet er forbruket, Det finns ikke noe utslipp av farlige gasser. Påvirkningen av miljöet kan holdes på et minimum!

Lurer bare på når insnödde politiker skall finne ut at det finns en utömmelig energireserve i jordens indre og at de begynner å fundere på hvordan man skall kunne bruke den?